Stigma i internasjonal politikk: Norge, EU og søken etter «det normale» i en post-sovjetisk sikkerhetskontekst
Internasjonal Politikk · 2016
DOI: 10.17585/ip.v74.286 ↗At a glance
Journal article in Internasjonal Politikk, 2016. Written by Øyvind Svendsen. Cited 4 times so far (Crossref); 10 references.
Abstract (original language)
Hvorfor er det slik at Norge er blitt en aktiv aktor i EUs sikkerhetspolitikk? Denne artikkelen tar tak i det som tilsynelatende er en anomali i Norges forhold til EU etter 1990: pa den ene siden er landet ikke medlem i EU, pa den andre siden har det siden Sovjetunionen falt vaert sokt stadig tettere sikkerhetspolitiske band med unionen. Sanksjonsregimet som ble innfort mot Russland etter annekteringen av Krim-halvoya er et eksempel pa dette. Ved a anvende sosialteori fra Pierre Bourdieu og Erving Goffman slik Rebecca Adler-Nissen har behandlet dem begge i fagfeltet IR, argumenterer jeg for at konvergenspraksisen som har utviklet seg mellom Norge og EU har vaert drevet frem av (1) de norske eliters integrasjonsvennlige habitus, (2) EUs symbolmakt i forholdet med Norge og (3) en stigmatiseringsprosess i det europeiske sikkerhetsfeltet. Det siste vektlegges i saerlig grad, og gar ut pa at norske aktorer er ukomfortable med a bli sett pa som «outsidere» i Europa. Responsen har vaert anerkjennelse av stigmaet i et onske om a fremsta som «normal». Why has Norway developed to become an active agent in EU security policy? This article questions an apparent anomaly in Norway’s relationship with the EU since 1990: on the one side the country is not a member of the union, on the other, it has sought close ties in with the EU in relation to security since the Soviet Union fell. The sanctioning regime following Russia’s annexation of the Crimean peninsula is a recent example of this. By utilising the insights of social theorists Pierre Bourdieu and Erving Goffman, as brought into IR by Rebecca Adler-Nissen, I argue that the practice of convergence was, and is, driven by (1) the integrationist habitus of Norwegian elites, (2) The EUs symbolic power in its relationship with Norway and (3) a process of stigmatization in the European field of security. The latter point is treated with particular attention, and involves how Norwegian actors finds it uncomfortable to be «outsiders» in Europe. The response has been stigma recognition in an attempt to pass as «normal». Citation: Oyvind Svendsen (2016). «Stigma i internasjonal politikk: Norge, EU og soken etter «det normale» i en post-sovjetisk sikkerhetskontekst». Internasjonal Politikk, 74, 1: 1–20. http://dx.doi.org/10.17585/ip.v74.286 Published: 16.March 2016
Cite
APA
Svendsen, Ø. (2016). Stigma i internasjonal politikk: Norge, EU og søken etter «det normale» i en post-sovjetisk sikkerhetskontekst. Internasjonal Politikk. https://doi.org/10.17585/ip.v74.286
Vancouver
Svendsen Ø. Stigma i internasjonal politikk: Norge, EU og søken etter «det normale» i en post-sovjetisk sikkerhetskontekst. Internasjonal Politikk. 2016. doi:10.17585/ip.v74.286
BibTeX
@article{Svendsen2016,
author = {Svendsen, Øyvind},
title = {Stigma i internasjonal politikk: Norge, EU og søken etter «det normale» i en post-sovjetisk sikkerhetskontekst},
journal = {Internasjonal Politikk},
year = {2016},
doi = {10.17585/ip.v74.286}
}
EUVIMED