Kurz gefasst
Fachartikel in der Zeitschrift Målbryting, 2024. Verfasst von Hilde Sollid. Die Arbeit wurde bisher 2-mal zitiert (Crossref). Der Volltext ist frei zugänglich (Open Access, CC BY 4.0).
Abstract (Originalsprache)
Gjennom offisiell språkpolitikk har skolen i Norge fått en viktig rolle i prosessen med å revitalisere og ta tilbake samiske språk. Tema i denne artikkelen er samisk språkutdanningspolitikk og skolen som språklæringsarena for barn og unge utenfor forvaltningsområdet for samisk språk som ønsker å lære samisk, men som har liten tilgang til språket i familien eller i lokalsamfunnet. Målet er å gå i dybden på en elevs erfaringer med å velge og velge bort samisk som fag på skolen i disse omstendighetene. Eleven, som jeg kaller Sunniva, hadde nordsamisk som andrespråk i fem år på grunnskolen, og i analysen ser jeg nærmere på hva som gjorde hennes valg om å få opplæring i samisk ønskelig og mulig, og etter hvert også vanskelig. Forskningsspørsmålet er hvilke sosiale og historiske diskurser som sirkulerer i Sunnivas valg om å lære samisk på skolen og seinere velge bort samisk som skolefag. Datainnsamling og analyse av hennes språkutdanningsvalg er gjort innenfor ramma av neksusanalyse, og sentrale teoretiske perspektiv er i tillegg investering og affekt. Analysen viser at til tross for at Sunniva ville investere i å lære samisk på skolen, skaper forhold rundt opplæringa negative opplevelser, og hun velger til slutt å slutte med samiskopplæring. Det er særlig organisatoriske forhold som skaper affektive reaksjoner, og disse forholdene viser i neste omgang hvordan samiskfaget er merka av fornorskingspolitikken.
Zitieren
APA
Sollid, H. (2024). “Det er kult å lære samisk”. Målbryting. https://doi.org/10.7557/17.7239
Vancouver
Sollid H. “Det er kult å lære samisk”. Målbryting. 2024. doi:10.7557/17.7239
BibTeX
@article{Sollid2024,
author = {Sollid, Hilde},
title = {“Det er kult å lære samisk”},
journal = {Målbryting},
year = {2024},
doi = {10.7557/17.7239}
}
EUVIMED