Pulmonologists' experiences with palliative sedation for terminally ill patients
Tidsskrift for Den norske legeforening · 2024
DOI: 10.4045/tidsskr.23.0778 ↗Kurz gefasst
Fachartikel in der Zeitschrift Tidsskrift for Den norske legeforening, 2024. Verfasst von Margrethe Aase Schaufel und 3 weiteren Autor:innen. Beteiligte Einrichtung: Lungeavdelinga, Haukeland universitetssjukehus, og, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen, og, Bergen senter for etikk og prioritering (BCEPS),…. Hauptthemen laut MEDLINE: Palliative Care, Pulmonologists. Die Arbeit nennt 21 Literaturangaben.
Abstract (Originalsprache)
Bakgrunn: Legeforeningen har utarbeidd retningslinjer for lindrande sedering i livets sluttfase, sist revidert i 2014. Vi ville undersøke lungelegar sin kjennskap til retningslinjene og bruk av lindrande sedering ved lungesjukdomar. Materiale og metode: Eit elektronisk spørjeskjema blei sendt til alle medlemmer av Norsk forening for lungemedisin (529 legar) i oktober 2022. Svara blei analysert med deskriptiv statistikk, og fritekstkommentarane blei analysert ved systematisk tekstkondensering. Resultat: Totalt 50 legar svarte (9,5 %). 22 hadde kjennskap til retningslinjene, og eit mindretal meinte desse var tydelege og gav god støtte. 37 oppgav at lindrande sedering blei gjennomført der dei jobba, men det var stor variasjon i kor ofte. 25 av deltakarane hadde vore med på å gjennomføre lindrande sedering ein eller fleire gonger, og 19 hadde opplevd etiske utfordringar relatert til dette. Sederinga vart oftast utført hjå pasientar med lungekreft ved intraktabel dyspné og smerter, men også hjå andre sjukdomsgrupper. Avgjerda vart stort sett tatt i tverrfagleg fellesskap, og fritekstkommentarane utdjupa at dette gav støtte og tryggleik. Det vart påpeikt ein krevjande grenseoppgang mot dødshjelp, og ønskje om at gråsonene kunne utdjupast meir i retningslinjene. Tolking: Definisjonen av lindrande sedering blir framleis oppfatta ulikt og kan framstå uklar. Det kan moglegvis vere til hjelp å legge til diagnosespesifikke råd ved revisjon av gjeldande retningslinjer.
Schlagwörter
MeSH-Schlagwörter (MEDLINE)
Substanzen
Autor:innen und Institutionen
- Lungeavdelinga, Haukeland universitetssjukehus, og, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen, og, Bergen senter for etikk og prioritering (BCEPS), Universitetet i Bergen.
- Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo.
- Palliativt senter, Haukeland universitetssjukehus, og, Kompetansesenter i lindrande behandling, Helse Vest.
- Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen, og, Bergen senter for etikk og prioritering (BCEPS), Universitetet i Bergen, og, Seksjon for presteteneste og etikk, Helse Bergen.
Zitieren
APA
Schaufel, M. A., Førde, R., Sigurdardottir, K. R., & Miljeteig, I. (2024). Pulmonologists' experiences with palliative sedation for terminally ill patients. Tidsskrift for Den norske legeforening. https://doi.org/10.4045/tidsskr.23.0778
Vancouver
Schaufel MA, Førde R, Sigurdardottir KR, Miljeteig I. Pulmonologists' experiences with palliative sedation for terminally ill patients. Tidsskrift for Den norske legeforening. 2024. doi:10.4045/tidsskr.23.0778
BibTeX
@article{Schaufel2024,
author = {Schaufel, Margrethe Aase and Førde, Reidun and Sigurdardottir, Katrin Ruth and Miljeteig, Ingrid},
title = {Pulmonologists' experiences with palliative sedation for terminally ill patients},
journal = {Tidsskrift for Den norske legeforening},
year = {2024},
doi = {10.4045/tidsskr.23.0778}
}
EUVIMED