Radikalisering: begrep, utviklingstrekk og utsikter
Internasjonal Politikk · 20.04.2026 · 84 (1)
DOI: 10.23865/intpol.v84.7744 ↗Kurz gefasst
Fachartikel in der Zeitschrift Internasjonal Politikk, online erschienen am 20.04.2026. Verfasst von Rita Augestad Knudsen. Der Volltext ist frei zugänglich (Open Access, CC BY 4.0).
Abstract (Originalsprache)
Begrepet «radikalisering» ble viktig internasjonalt etter 11. september 2001, både innenfor forskning på terrorisme og i den praktiske utformingen av kontra-terrortiltak. Den forståelsen av radikalisering som fra da av ble utbredt, var typisk noe i retning av en prosess der et individ blir beredt til å støtte, eller selv utføre, terrorisme. Denne artikkelen går gjennom bakgrunnen for og tidlige forståelser av radikaliseringsbegrepet, noen av tiltakene som ble utformet på bakgrunn av det, og hvordan noen nyere utviklingstrekk utfordrer disse forståelsene og praksisene. Dette gjelder spesielt at stadig flere unge med uklar ideologisk motivasjon nå kommer i kontraterrormyndighetenes søkelys. Rollen som tankemessig, ideologisk radikalisering egentlig spiller i terrorinvolvering, er i dag oftere usikker. Gitt hvor sentralt tenkning og holdninger er i de gjengse forståelsene av radikalisering, og den økende usikkerheten rundt hvor sentralt dette egentlig er i personers terrorismeinvolvering, er det grunn til å stille spørsmål rundt hvilken fremtid «radikalisering» har som forklaringsnøkkel for terrorisme, eller grunnantagelse for kontraterrortiltak. Eksemplene i artikkelen ser spesielt til Storbritannia, som ofte anses som et foregangsland på kontraterrorfeltet. Abstract in EnglishRadicalisation: Concept, Recent Trends and Possible FutureThe concept of ‘radicalisation’ became especially important within both research and counter-terrorism practice after 11 September 2001. In the aftermath of these attacks, radicalization was generally understood as a process through which an individual became ready to support, or carry out, acts of terrorism. This article outlines these early post-9/11 understandings of radicalization, a few of the counter-terrorism practices they became the foundation of, and considers these understandings and practices in light of recent trends. In particular, ever more very young people with often unclear ideological motivations are now getting attention from counter-terrorism authorities. The role played by cognitive and ideological radicalization in terrorism involvement are becoming increasingly uncertain. Given the centrality of thinking and attitudes to common understandings of radicalization, and the unclear roles of these domains in terrorism involvement, there seems reasons to question the future of the concept of radicalisation as an explanation of terrorism, and as a foundation of counter terrorism practices. The examples of the articles looks primarily to the UK – often considered a forerunner on the counter terrorism field.
Zitieren
APA
Knudsen, R. A. (2026). Radikalisering: begrep, utviklingstrekk og utsikter. Internasjonal Politikk, 84(1). https://doi.org/10.23865/intpol.v84.7744
Vancouver
Knudsen RA. Radikalisering: begrep, utviklingstrekk og utsikter. Internasjonal Politikk. 2026;84(1). doi:10.23865/intpol.v84.7744
BibTeX
@article{Knudsen2026,
author = {Knudsen, Rita Augestad},
title = {Radikalisering: begrep, utviklingstrekk og utsikter},
journal = {Internasjonal Politikk},
year = {2026},
volume = {84},
number = {1},
doi = {10.23865/intpol.v84.7744}
}
EUVIMED